Regler for avl

På grunn av lite avlsmateriale er det ikke så enkelt å avle fram stabijhoun riktig. Kennelklubber har derfor fokus på at rasen skal utbres på sunt vis, for å unngå innavl. Derfor finnes det strenge krav for hvordan hunden skal avles, og foreninger og kennelklubber samarbeider om dette. Det er vanlig å sende eksemplarer over landegrensene for å bruke dem til avl. Norsk Stabijhoun Klubb er klare på at alle medlemmer skal følge gitte etiske retningslinjer.

Regler vedtatt i 2018

For eksempel er det kun friske hunder som skal avles. Derfor må oppdrettere vurdere om hver enkelt hund er frisk nok, både fysisk og mentalt, for å kunne avles på en trygg måte. Dette innebærer at foreldrehunder skal ha det rette sinnelaget for sin rase, så vel som egenskaper. Hunden må også ha fylt to år før den pares for første gang. Unntak for denne regelen kan innvilges av Avlsrådet.

Det stilles også krav til oppnåelser. Aktuelle hunder må ha fått «Very good» minst to ganger på en offisiell utstilling, fra to forskjellige dommere. Eventuelt kan de ha fått én «Very good» på utstilling, samt minst én premiering på viltsporprøve eller jaktprøve. Avlsdyr skal også være fra for HD og AD. En tispe kan føde maks fem kull, eventuelt stoppes avl etter kullet hvor 20. valp fødes. Dersom hunden har gitt EP, PDA eller andre arvelige sykdommer, må den bli tatt ut av avl.

Alle avlsdyr må ha godkjent bitt, og her er det saksebitt som gjelder. Gjeldende dokumentasjon er siste utstillingskritikk som nevner bittet, eventuelt veterinærattest eller invertering. Hunder som brukes til arv kan ikke være i fargen tricolor. Disse er noen av retningslinjene for avling av stabijhoun, og som du sikkert har skjønt tas det hele på alvor. Vi vil alle at hundene skal være friske og sunne, hundeelskere som vi er.